fbpx [

Mener Østbanehallen er Oslos vakreste byrom

Urbanist Erling Fossen elsker jernbanestasjoner og omtaler Østbanehallen som Oslos vakreste byrom.

Tekst: Tone S. Tuhus
Foto: Ida-Næss-Wangen
Artikkel fra magasinet Oslo S

– Som alle gutter likte jeg tog da jeg var barn. Jeg er fortsatt fascinert av tog og elsker jernbanestasjoner, men det å være i Østbanehallen som unggutt, var spesielt. Lokomotivene kjørte helt inn i hallen og det å komme tett innpå de store jernvognene gjorde noe med meg. Det var rått. Smak, lukter og fornemmelsen av mennesker på reise. Hele atmosfæren åpnet opp for en ny verden, sier urbanist og selverklært bydoktor, Erling Fossen.

Som liten besøkte han ofte Østbanehallen for å ta toget med familien til tante og onkel i Moelv eller bestefaren på Vinstra. Senere ble det Interrail – hele seks ganger i løpet av ungdomsårene.

– Det å ankomme Hovedbanegården i København, Gare du Nord i Paris eller Hamburg Hauptbahnhof, det er storslagent og gjør noe med meg. De enorme toghallene og store takhvelvingene gir et sug i magen. Det er klart man blir kåt av sånt, sier han – og legger til: – Skal jeg nevne én stasjon som utpeker seg, så er det Grand Central Terminal i New York. Den er intet mindre enn majestetisk. Den er favoritten. Jeg spiste østers der en gang, og kombinasjonen av en enormt vakker jernbanestasjon og det salte østersmåltidet gir meg fortsatt gåsehudfølelse.

Liker taket

Erling Fossen er en aktiv blogger og talsperson for byutvikling og urbane verdier, samt daglig leder i Oslo Metropolitan Area, en forening eid av Norges største by- og eiendomsutviklere. Den nye Østbanehallen synes han først og fremst er blitt vakker.

– Man får mye gratis her, i og med at bygningen er som den er. Den store takhøyden, lysinnslippet utenfra, de svartmalte søylene som er bevart. Dette er elementer gjør hallen til noe utenom det vanlige. Til noe som skaper energi og spenninger som gjør det interessant og godt å være her.

– Du har beskrevet Østbanehallen som byens vakreste byrom. Hva legger du i det?

– En utfordring ved denne typen rehabiliteringsprosjekter er å finne balansegangen mellom fortid og nåtid. Hva skal man bevare av det gamle og hvor mye nytt skal man tilføre? Her har det vært mange diskusjoner og jeg synes i det alt vesentlige at resultatet er blitt bra. Man har pusset opp pietetsfullt og bevart sentrale elementer.

– Hva liker du best her inne?

– Taket spiller hovedrollen og er et blikkfang. Det lever og er på lag med det som er på utsiden. Jeg liker også serveringsstedene i midten av rommet som minner om kupeer og togvogner. Referansen til gamle Østbanehallen med togene som sto akkurat der, er åpenbar. Jeg liker også de små detaljene, som at de originale messingskiltene på de store, svarte søylene er bevart.

God atmosfære

Erling Fossen har selv besøkt Østbanehallen flere ganger. Ikke bare når han skal ut å reise, men også på ettermiddag- og kveldstid.

– Mye ligger til rette for at Østbanehallen kan bli en møteplass, også for mennesker som ikke bare skal rekke toget. Det å tiltrekke seg mennesker som besøker hallen for å nyte omgivelsene, ta seg en matbit og et lite glass, er avgjørende for om man vil lykkes på sikt. Det er knallhard konkurranse om gjestene der ute og til sjuende og sist er det markedet som avgjør hva som har livets rett.

– Hva synes du om tilbudet i dag?

– Det er definitivt mye kjøtt på menyene og kanskje har man satset litt for tradisjonelt. Det hadde vært spennende om man hadde testet ut noe med en smalere appell. Det å være urban handler om å se andre, og det å tiltrekke seg et mangfoldig publikum er i seg selv interessant. Det som er fint i dag, er vennligheten jeg opplever her. Østbanehallen har en god atmosfære og er veldig Oslo. Det liker jeg.