fbpx

Historiske hendelser i hallen

I løpet av Østbanehallens lange historie, har bygget vært sentrum for flere dramatiske hendelser.

I mer enn 160 år har Østbanehallen ligget i hjertet av Oslo. Mange kjenner bygget som Østbanestasjonen, fordi det var dette som var jernbanestasjonen før Oslo Sentralstasjon åpnet.

Siden bygget ble tatt i bruk i 1854 har hallen vært sentrum for dramatiske hendelser. De mest kjente er sabotasjeaksjonen i 1942 og Grefsen-ulykken i 1970.

Les mer: Østbanehallen gjennom tidene.

OSVALD-GRUPPEN

Selv om det i dag er ganske fredfullt og rolig i Østbanehallen, har det ikke alltid vært slik. Under 2. verdenskrig ble nemlig avgangshallen på Østbanestasjonen bombet av Osvald-gruppen.

Osvald-gruppen var en motstandsgruppe under 2. verdenskrig, og hadde navn etter Asbjørn Sunde sitt dekknavn «Osvald». De sto bak en lang rekke sabotasjeaksjoner, men i etterkrigstiden havnet de litt i skyggen av Max Manus og Oslo-gjengen.

I 1942 hadde en mengde NS- og Hird-folk tatt turen til Oslo, for å være vitne til innsettelsen av Quisling som ministerpresident. Opprinnelig var planen å plassere en bombe på togene på Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen, men da det viste seg å bli vanskelig å få bombene om bord uten å bli oppdaget eller vekke mistanke, ble det bestemt at man skulle plassere bombene i avgangshallen.

Målet med bombene var ikke å gjøre menneskelig skade, men heller å «skremme vettet av NS-folkene», og drive psykologisk terror. Iført Hird-uniformer gikk de inn på restauranten på Vestbanestasjonen, og satte fra seg kofferten. Deretter tok de en pils og gikk ut igjen. Da restauranten stengte tok en ansatt og satte den «gjenglemte» kofferten bak disken. Det samme operasjonen gjentok de på Østbanestasjonen. Klokken 01.27 gikk bomben av på Østbanestasjonen, og en stund senere smalt det på Vestbanestasjonen.

Skaden var størst på Østbanestasjonen. Fire personer ble skadet, og stasjonsbygningen ble overtent. Sabotasjen har senere blitt beskrevet som «den første betydningsfulle sabotasjeaksjonen».

Monumentet utenfor Østbanehallen, med en hammer som knuser et hakekors, er til minne om Osvald-gruppen og jernbanefolkene som ofret livet i motstandskampen under krigen. Det ble satt opp i regi av Norsk Fagbevegelse og er laget av Bjørn Melbye Gulliksen.

Sabotasjeaksjon 14.05.1942_Adolf Beck-UHB-samlingen_MiA
Store deler av Oslo Østbanestasjon måtte avsperres etter sabotasjeaksjonen 14. mai i 1942. Foto: Adolf Beck - UHB-samlingen/MiA

GREFSEN-ULYKKEN

Det er ikke bare bomber som har forårsaket stor skade på Østbanehallen. I desember 1970 smalt et 300 tonn tungt godstog inn i stasjonshallen til Østbanehallen, og er i dag kjent som Grefsen-ulykken.

Tidligere på dagen den 2. desember hadde ikke luftbremsene blitt koblet på toget, etter et skift på Grefsen stasjon. Toget begynte dermed å bevege på seg og fikk raskt veldig stor fart. Man skjønte fort at det ikke ville være mulig å bremse toget med bare lokomotivet, så man ringte til Østbanestasjonen og fikk ryddet den for folk. Lokførerassistenten gikk bak i lokomotivet og forsøkte å sette på en håndbrems. Da det ikke fungerte hoppet han av ved Tøyen. Lokfører Kjell Berge ble med helt inn på plattformen i et forsøk på å bremse toget så lenge som mulig. Tilslutt hoppet han også av, men det var for sent, og han omkom i fallet.

Toget ble sendt inn på et spor hvor det allerede sto en postvogn og en godsvogn. Da det smalt ble toget fullstendig knust og postvognen ble delt i to. Selv om det ble store skader på hallen, hadde man heldigvis unngått at taket på toget hadde revet bæresøylene, slik at taket i Østbanehallen ikke raste sammen. Lokførerassistenten overlevde.

Grefsen-ulikken 1_1
Det ble enorme ødeleggelser etter Grefsen-ulykken i 1970, men heldigvis gikk det ikke utover bærende konstruksjoner. Foto: Norsk Jernbanemuseum.