fbpx

Østbanehallen gjennom tidene

Østbanehallen har en lang og rik historie – i mer enn 160 år har Østbanehallen vært der i hjertet av Oslo. Den har blitt bygd, utvidet, og restaurert. Mange kjenner den kanskje best som Østbanestasjonen, og husker fortsatt da hallen var en jernbanestasjon.

Østbanehallens lange historie henger tett sammen med Norges jernbanehistorie. Det hele startet da et engelsk selskap i 1851 fikk klarsignal fra Stortinget til å anlegge Norges første jernbanestrekning. Denne skulle gå mellom Eidsvoll og Oslo, og ble kalt Hovedbanen. I 1854 stod endestasjonen «Hovedbanestasjonen» klar, og Østbanehallens historie hadde startet.

Bygget var i rød teglstein og var tegnet av Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Plasseringen var ikke tilfeldig. Stasjonen skulle nemlig ligge i en rett linje fra slottet. Det kongelige slott sto ferdig i 1849, og Kongen brukte ofte toget når han skulle reise på statsbesøk. Derfor var det best å lage en enkel reiserute, fra slottet til toget. Kongen fikk også et eget venterom, kalt Kongerommet. I dag er det, passende nok, Royal Gastropub som ligger her.

Jernbaneforbindelsene ble etterhvert flere og behovet for ekspandering meldte seg fort. I 1872 åpnet Vestbanestasjonen i Vika. Den fungerte som endestasjon for Drammensbanen, og hovedbanen byttet navn til Østbanestasjonen.

Les mer: Dramatiske hendelser i hallen.

Dagens Olivia_Leif Ørnelund_Oslo Museum
Fra billetthallen i 1962. Dette er dagens Olivia, og både buene, gulvet og takhøyden er der fremdeles. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum.

Da Østfoldbanen åpnet i 1879 ble Østbanestasjonen utvidet. Denne gangen var det Georg Andreas Bull som sto bak tegningene – den samme mannen som hadde tegnet Vestbanestasjonen. Den røde steinen forsvinner og hallen får to nye fløyer i pusset tegl, ut mot havna, og mot Karl Johan. Bygningen står ferdig i 1882.

Avstanden mellom Østbanestasjonen ved Bjørvika og Vestbanestasjonen på Vika viser seg å være fryktelig lang. I 1907 åpner derfor Havnebanen. Den går fra Østbanehallen, langs havna, via Vippetangen og Akershus Festning, og ender ved Vestbanestasjonen. Toget var et kjent syn i bybildet. Det stoppet trafikken ved Rådhusplassen, og gikk så sakte at en mann med bjelle kunne gå foran og varsle togets ankomst.

Østbanestasjonen blir Østbanehallen

Oslo blir derimot bare mer og mer trafikkert, og jernbanenettet bygges ut. I 1980 åpner derfor Oslotunnelen, det blir bil i stedet for tog, og Havnebanen blir nedlagt. Samme året åpner Oslo Sentralstasjon, og erstatter dermed Østbanestasjonen. I 1989 avvikles også Vestbanehallen som jernbanestasjon.

Østbanestasjonen bytter navn til Østbanehallen, og mens Oslo Sentralstasjon blir bygd ut, ligger Østbanehallen tom. I 1986 blir derfor Østbanehallen bygget om til et kjøpesenter. Det som før var en stolt bygning som hadde hatt stor betydning for Oslos befolkning, forsvant mer og mer fra folks bevissthet. I 2013 ble det derfor bestemt at Østbanehallen skulle restaureres. I februar 2015 åpner Østbanehallen slik vi kjenner den i dag, og fikk tilnavnet Ø.

Restaureringen hadde mye fokus på bevaring av historie, og i dag finner du blant annet seks restauranter, kafeer, butikker, et hotell, og lokalene til Oslo Visitor Center her.

Kiosk og venteværelse
Til venstre: Det fantes fristelser i Østbanehallen også. Slik så kiosken ut i 1903. Til høyre: NSBs reisebyrå anno 1935. Begge foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum

Et fredet bygg

Da Østbanehallen ble restaurert i 2013 var det den mest omfattende oppgraderingen av bygget på 30 år. Under restaureringen hadde man fokus på å hente tilbake mange av detaljene fra tiden da det var en jernbanestasjon. Historien og kulturarven ble tatt på alvor, og både indre og ytre fasade, i tillegg til selve hallen er fredet, noe som la føringer for arbeidet med restaureringen.

Fra det første spadetaket, til i dag, har både Østbanehallen og Oslo vokst. Den første versjonen ble bygd i 1884 og var tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, som senere også tegnet Trefoldighetskirken i Oslo i 1858. Det som var Norges første jernbanestasjon, var rød, hadde et tårn og var mye mindre. Derfor ble det også nødvendig å bygge ut hallen, etterhvert som flere jernbaner kom til.

En utvidet versjon av bygget ble tegnet av Georg Andreas Bull, og stod ferdig i 1882. Bull var statsarkitekt, og hadde tegnet Vestbanestasjonen, Frølich-byen, samt villaer i Homansbyen. Sønnen, Henrik Bull, ble også arkitekt, og tegnet blant annet Nationaltheatret.

Postkort 1960_Knut Arne Kunstforlag_Oslo Byarkiv
Postkort fra Østbanehallen fra 1960, sett fra sjøsiden. Der det før var bilparkering og bussholdeplass ligger i dag uteserveringen og det nye hovedbiblioteket til Deichman. Foto: Knut Arne Kunstforlag/Oslo Byarkiv.

Da Østbanehallen ble utvidet ble den bevisst formet for å passe til slottet som stod i andre enden av Karl Johan. Med en dyp plass foran seg, slett sokkeletasje, symmetrisk midtparti og flere søylepilastere – akkurat som slottet.

Stilen var ny-renessanse, og selv om mange husker Østbanehallen som gul var den faktisk hvit, slik den er i dag. Da bygget ble restaurert for siste gang i 2013 var en av målene at Østbanehallen skulle fremstå som den opprinnelige, og dette inkluderte fargen. Man fant ut at bygget var mye lysere, men at det på grunn av forurensning hadde endret farge, og ble oppfattet mer gulaktig. Derfor ble også Østbanehallen videreført med gul maling.

I 2015 ble restaureringen ferdigstilt. Materialvalget og utvalgte elementer skulle henvise til tiden da Østbanehallen var en jernbanestasjon. Taket ble malt sort, for å illustrere sotet som kom fra togene og som farget taket. De klassiske bueformede vinduene ble rekonstruert tilbake til sin originale form, og «Boksene» til Yo!Sushi og Steam ble tegnet som en honnør til togvognene som sto her. Den store glassveggen, som endrer seg etter lyset på døgnet, skulle illustrere hvordan sollyset skinte gjennom enden av hallen der togene kjørte inn før i tiden.

Både indre og ytre fasade, samt selve hallen, er fredet. Gulvet hos Olivia er en av de originale detaljene, som er vernet. Under prosessen med restaureringen var derfor både riks- og byantikvaren aktivt involvert for å sikre at ingenting gikk tapt.

Restaurant 1955_Leif Ørnelund_Oslo Museum
Slik så det ut i restauranten for de reisende i 1955. Kanskje datidens svar på afterwork? Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum.

Myldrende møteplass

På grunn av plasseringen til Østbanehallen, som frem til 1700-tallet lå under vann, var man forberedt på at man kunne gjøre antikvariske funn under gravearbeidet. Dessverre fant man ingen skip, slik man håpet på. Derimot ble det oppdaget masse kinesisk porselen, tyske kopiskår og engelske krittpiper. I tillegg ble det funnet sand, og typisk ballast fra skip. Det var med andre ord en tydelig utenlandsk innflytelse på området.

I dag er Østbanehallen igjen en myldrende møteplass. Ta turen innom og slå deg ned på en av de mange spisestedene for en lunsj eller middag – eller stikk innom en av butikkene. Hallen er åpen hver dag, hele året – velkommen innom!

Book bord til en av våre restauranter.